Hong Kong

Etter 11 timer på fly kom vi frem til Hong Kong tidlig onsdag morgen. På to dager har vi rukket å oppleve litt av byen. Vi bor i Kowloon, den delen av Hong Kong som ligger på fastlandet. Vi har gått rundt i de små gatene, i de brede avenyene med designerbutikker på rekke og rad, vært på fiskemarked og kjøttmarked (ganske kvalmende). Da vi ville inn i en kjolebutikk kom damen som jobbet i butikken mot døren da vi var på vei inn, og låste den. Vi så altså litt for backpackere ut til å komme inn der.

I dag har vi tatt Star Ferry over til Hong Kong Island og tatt Peak Tram opp til toppen av, ja, The Peak. Her er det egentlig utsikt over hele byen, men fraa toppen så vi ingenting - tåke i dag.

Nå skal vi spise litt her på hotellet og lade opp til turens lengste flytur, 13 timer og 15 min til London  i morgen, før en siste sving på to timer hjem. Totalt er det rundt 20 timers reise. Hmmm, deilig. Men sånn bortsett fra det så var alle enige om at det hadde vært en fin tur!!!!! 


Fiskemarked, med levende skilpadder og frosker.


Et eller annet opptog gikk plutselig forbi.


på resaurant Aqua, med utsikt over Hong Kong skyline, veldig fint og veldig dyrt.


Nanna i shoppingmodus.


Star Ferry. Litt grå dag, men kul båttur. fergen tar 7 min over til Hong Kong Island, pris: 2 kroner.


På vei opp med opp åsen med Peak Tram.


Noen steder er det dobbeltspor. To tramer kjører opp og ned i skytteltrafikk.


Veldig bratt, ligner litt på tivoli, faktisk.

 

Litt flere bilder Auckland



Siste dagen i Auckland var egentlig bare en ventedag, en reisedag. Vi brukte tiden på å dra på Kelly Tarlton Waterpark. Helt middels interessant.


Pingviner, nesten i bur.


Man ruller rundt i akvariet på et rullende bånd. Tror det egentlig er fiskene det pekes på, men så rullet vi bort til steinen.


Nanna med haier svømmende over hodet.


På Waterfront, vårt stamsted (dvs vi var der to ganger, stor meny, god mat og veldig hyggelig betjening).


Lunsj på brygga.

Vi er kulturelle i Auckland!


De to første dagene her i Auckland ble vi egentlig litt lei av byen før vi hadde begynt; det er litt vanskelig å få ta på den. Selvom det er New Zealands største by (1,2 mill innbyggere) virker det ikke helt sånn, vi vandret rundt i sentrum og tittet i butikker og SVUSJ, så var vi ute av sentrum. Auckland er fire byer som er vokst sammen.

Men i går fikk vi plutselig gjort det vi kom hit for å gjøre; vi møtte søsteren til Patipati fra Tuvalu, og hun kunne fortelle oss akkurat det vi trengte å vite til reportasjen. Blide og fornøyde, med skulderne igjen senket, dro vi på Auckland Museum, som var veldig fint. Vi ruslet gjennom byen (igrunnen er rusling i Nanna og Joruns språkdrakt rask gange, på grensen til jogging) og skjønte liksom hvordan byen hang sammen. De vakre parkene ligger på rekke og rad her.

i dag har vi tatt en båttur ut til Rangitoto Island, en vulkanøy med guidet traktortur rundt hele øya og en spasertur til toppen, 360 trappetrinn opp til 220 m.o.h. med utsikt inn mot byen. Veldig vakkert og spesielt. 




Nanna og Jorun i traktor-tilhengeren. Det er 18 km håndlaget vei rundt på den vulkanske øya Rangitoto, laget av fanger fra Auckland fengsel fra 1922 til 1928.


For ca 600 år siden kunne Maoriene, som kom til New Zealand for ca 6000 år siden, se en øy stige opp av havet. Rangitoto er den yngste øya i NZ og vulkanen var aktiv i 10 år. Øya er fortsatt dekket av gammel lava.


Jorun poserer med litt lavastein.


På toppen, etter 360 trappetrinn opp. Utsikt inn mot sentrum.


Litt kald dag var det. På adre siden kunne vi se ned mot krateret fra vulkanen.


Sky Tower syns fra alle kanter. Vi bor rett ved, så vi finner alltid hjem.


Nanna blid på tur.


Ikke så verst fornøyd hun Jorun, heller.


mange trapper, og helt feil avstand mellom dem for korte ben.


Steinen har ennå ikke rukket å bli jord. Vanskelig å gå på.


Båten ut. I brosjyren vår sto det "husk solfaktor!" Det slapp vi.


Egentlig var det en utrolig irriterende skoleklasse på båten. Jorun er kald og sur, men gjør som Nanna sier og smiler.


Auckland Museum.


Husker ikke heelt hva dette er, men tipper det er noe litt ekkelt og utrolig interessant.


En Maorisk båt i bakgrunnen. De kom seilende fra Sørøst- Asia for 5-6000 år siden. I fredsavtalen med britene fra 1840 er det noen uoverenstemmelser i oversettelsen, britisk suverenitet er blitt selvbestemmelse på maorisk.

Litt fra Auckland


Sky tower i Auckland...


Her spiste vi også middag på en restaurant kalt Orbit på ca 200 meters høyde..Pluss at restauranten roterte 360 grader mens vi satt der..


Sky tower..


Nanna gleder seg til forrett


Utsikten var helt utrolig fantastisk!


Sky tower igjen..


Jorun koser seg skikkelig..


På havna lørdag..


Utsikt mot havnen.. regn ute..


Jorun beundrer utsikten..

Mer bilder fra Tuvalu


Suva, hovedstaden på Fiji


Og Nanna er også god nok


Fra grillfest hos Brendan, grillmesteren/kokken hadde blitt bitt av en hund dagen før, derfor bandasjen. Legg merke til svetten på ryggen til Nanna, det var varmt nok der.


Helstekt gris sto på menyen, som alltid til en festlig anledning på Tuvalu, dvs et par ganger i uka. Det er jo nok av mat der...


Darren, Nanna og Dave.


Med utsikt over lagunen. Jorun står på en seawall som ikke har fungert så veldig godt. steinene skylles ut av bølgene.


Jorun venter på at dataen på Filamona Lodge skal respondere, det gjorde den alt etter dagsform.


Liten, naken gutt koser seg i skyggen.


Tuvalus fengsel, to innsatte, tre satt på politistasjonen, for fengselet har ikke murer, så de kan i prinsippet komme og gå som de vil.


Brendan og Nanna koser seg.


Sunset at the Pacific.


Roy tok noen bilder under vann da vi snorklet.


Masse koraller og fisk.


Roy, han er jo faktisk ekte Navy.


Tuvalu sett fra luften.


Nanna danser Fatele med en lokal pussycat. Og drar igang hele dansegulvet.



Endelig, litt grønnsaker!!


Jorun på båttur.


Nanna på båttur, endelig fikk vi brukt bikini, og bare det. 




Båten til den australske regjeringen, kjøpt inn for fritidsaktiviteter for gutta.

Bilder fra Tuvalu


Hverdagsliv på Tuvalu.


Borrowed pits: Under krigen gravde amerikanerne hull rundt omkring på øya for å ha jord til rullebanen. Tuvalu er en atoll (som betyr en øy på koraller), så hullene dekket seg aldri igjen. Nå er det sjø (gjørme)vann i disse og rundt er det slumområde
.
 
Hovedveien ble betalt og bygget da myndighetene solgte rettighetene til dot.tv.


Rullebanen som her er ganske tom for folk i forhold til hva som er vanlig..


Martha og båtmannen som forurenset.

Jorun på Funafala. Klar for mangroveplanting!

Martha fra Nederland.

Nanna på båttur.

Funafala: her plantet vi mangrovetrær for å beskytte kysten mot erosjon.


Skolebarna ankommer Funafala for å plante.

På tur til Tepuka. Grilling i skogen!


Nanna bader hele tiden.

Martha fra Nederland, Dave fra Australia og to glade norske jenter.

Jorun poserer foran terminalbygningen til det som MÅ være verdens minste internasjonale flyplass (destinasjon: Suva to ganger i uka), Står forresten der flyet kommer inn..



Nanna poserer selvfølgelig også..


Jorun og Brendan- her feirer vi Anzac-day med grilling og fest!


Ukas store begivenhet: flyet ankommer Funafuti!


Barna spiller og leker på rullebanen..


Utsikten mot Funafuti fra lagunen.



Vakkert på Tepuka..

Kiwiiiii

I går hadde vi en lang lang reisedag: Tuvalu til Suva. Suva til Nadi, og Nadi til Auckland. Litt etter midnatt i natt var vi fremme her, og det kjennes veldig godt. Her har vi en leilighet med vaskemaskin og tørketrommel, kjøleskap, mikrobølgeovn, tv og egen veranda. Utrolig lukus for oss som har bodd på Filamona moonlight lodge i en uke. Forløpig er det oppsummeringen av det vi har sett i Auckland hittil. Taxisjåføren vår i natt var en dum fyr, som vi mistenker tok seg betalt litt mer enn hva man er nødt til. I tillegg stoppet han for å fylle bensin mens vi satt på (Jorun ble sint og kommenterte dette, men han var ikke en ekte "kiwi", så vi tror ikke han skjønte mye av hva som ble sagt), og han mente at man i Norge ikke har lov til å ha store tårn på grunn av kristendommen (fordi de har noe som heter Sky Tower her i Auckland) . Den logikken skjønte vi ikke helt, så vi var ganske glade da han endelig slapp oss av på riktig hotell, og vi fikk oss en god natts søvn. Vi laster opp noen bilder fra Tuvalu i løpet av dagen.

Jorun og Nanna

Tuvalu - the sinking paradise?

Soeppel er et stort problem her paa Tuvalu. I dag har vi gaatt en tur paa soeppelfyllinga og det er noe av det tristeste vi har sett. Siden soeppelet aldri forlater oeya, virker det som innbyggerne ikke bryr seg stort om hvor de kaster det ellers, det flyter over hele byen. Da sjoemannen som tok oss paa tur til Tepuka, hvor vi badet i krystallblaat hav og grillet poelser paa stranden, skulle rydde litt i baaten foer vi kjoerte tilbake, kastet han ganske enkelt brusboksene paa sjoen. Vi plukket dem stille og rolig opp igjen.

Soeppelet gjoer at rotter og mus har glade dager her. Mangelen paa ferskvann gjoer at kloakksystemet fungerer kun tidvis, og dusj er noe man maa vaere sparsom med. Ikke alle hundene har en eier, men de finner selskap i hverandre, parrer flittig og forsvarer flokken mot mennesker som er for naergaaende.

Groennsaker er mangelvare her. Etter salget av dot tv- domenet i 2002, fikk de penger til aa bygge vei her. Naa kjoerer alle rundt paa scooter, om de har et aerend eller ikke. Tuvalesere er jevnt over svaert overvektige. Selv om de er veldig vennlige, hender det du lurer om de ikke forsto hva du spurte om, ikke hoerte det eller bare ikke gidder aa svare.

Selv om sladderen gjerne gaar om kvinner som tar seg en oel, er de ellers glade i en fest. Eller bare glad i alkohol. Det konsumeres mye av det, og det er ikke uvanlig at folk er ganske saa fulle uansett ukedag eller tid paa dagen. Da vi badet fra bryggen soendag, fikk vi selskap av et par gutter som valgte aa bade i t-skjorta, de ogsaa, men de beholdt ogsaa olabuksene paa.

Blaatt, klart hav, groenne palmer, men i vannkanten, hvor det pleide aa vaere en strand, flyter soeppelet.

Palangi!!!

Ikke alltid like morsomt aa vaere en attraksjon i seg selv. Etter en lang og strevsom dag (har faktisk gaatt i hele dag, i utrolig varme) skulle vi ta et bad fra bryggen paa lagunesiden av oeya. Det var stille og vi hadde hele bryggen for oss selv. Saa sykler en ung gutt forbi paa veien innenfor og i loepet av 3 minutter stroemmet de paa, barna. Naa skulle de ogsaa bade, sykle rundt oss eller bare staa aa henge ca 50 cm fra der vi laa. Vi telte 4, 5, 12 stykker var de i loepet av faa minutter!!! Saa da vi syns det var nok og ruslet hjem (til vaar rottelodge), fulgte de ganske enkelt etter, men stoppet utenfor.

Naa har vi tatt en deilig dusj, dvs fylt vannflasken fra boetta i dusjen og helt over oss. Det er en moeysommelig prosess, tar litt tid aa bli ren ved hjelp av en halvlitersflaske. Men naa er vi det de neste fem-ti minuttene.

I dag har vi intervjuet presten. Han fortalte masse interessant som vi kan bruke i reportasjen vaar.

Vi har ogsaa intervjuet en fra organisasjonen Tuvalu Overview, og han sitter ogsaa i miljoegruppen i bystyret. Veldig interessent! Og hadde vi laget TV og ikke avis, ville vi spurt litt mer om barna hans, for da maatte han trekke pusten dypt og gni seg litt i ansiktet. Vi moette ogsaa sjaafoeren i finansdepartementet. Han skal snart flytte tilbake til Funafala, hvor vi plantet mangrover, og leve som fisker igjen.

Naa skal vi se om de har noe mat paa oeya her. Det har de jo masse av, men ikke helt etter vaar smak. Det blir vel noe fried fish, fried chicken eller fried cassava.

Nama & Jo

Talofa Tuvalu!!

Talofa betyr Hei paa tuvalesisk, og det sier man til alle her hele tiden. Folk er veldig hyggelige og hjelpsomme her, og det er sant som vi hoerte foer vi dro at det er ikke noe stress aa komme i kontakt med folk, du ser dem naar de kjoerer rundt paa scooterne sine, moeter dem paa gata eller paa puben i lodgen hvor vi bor. Vannet er helt turkis, krystallklart.

En dag som vi laa paa stranden, det som er igjen av den ved lavvann, var det noen gutter som lekte i vannet. Som to av de faa hvite her tiltrakk vi oss deres oppmerksomhet. De lo og kalte oss "Plangi!" som betyr utlending. Da de spurte hva vi het fikk de et nytt latteranfall. Nanna, fikk vi vite senere, betyr kvinnens private deler paa tuvalesisk. Saa Nanna heter naa Nama. Og siden Jorun er vanskelig aa uttale og av en eller annen grunn ofte laater som Urin, heter Jorun Jo. Strandguttene spurte ogsaa "Which Island you from?" Det tok litt tid foer vi skjoente spoersmaalet, Jorun trodde det var et testspoersmaal om vi liksom visste hvilken oey vi var paa og svarte, som rett er, "Funafuti". Men det var ikke det de mente, de lurte oppriktig paa hvor vi var fra, og alle er jo fra forskjellige oeyer, saa vi er fra oeya Norway..

Alt foregaar i et rolig tempo her, i Tuvalu-time. Vi blir invitert paa grillfest, til manapa, med ut paa nattklubb, hjem til folk, alle er gjestfrie og glad i aa slaa av en prat. Og det er ikke akkurat noe mangel paa mat, til sammenkomstene i manepaene griller de en hel gris, det er en overflod. Solnedgangen over lagunen er blant de vakreste som finnes.

Mer nytt foelger snart!!

Nama and Jo
Les mer i arkivet » Mai 2010 » April 2010 » Mars 2010
hits