Hong Kong

Etter 11 timer p fly kom vi frem til Hong Kong tidlig onsdag morgen. P to dager har vi rukket oppleve litt av byen. Vi bor i Kowloon, den delen av Hong Kong som ligger p fastlandet. Vi har gtt rundt i de sm gatene, i de brede avenyene med designerbutikker p rekke og rad, vrt p fiskemarked og kjttmarked (ganske kvalmende). Da vi ville inn i en kjolebutikk kom damen som jobbet i butikken mot dren da vi var p vei inn, og lste den. Vi s alts litt for backpackere ut til komme inn der.

I dag har vi tatt Star Ferry over til Hong Kong Island og tatt Peak Tram opp til toppen av, ja, The Peak. Her er det egentlig utsikt over hele byen, men fraa toppen s vi ingenting - tke i dag.

N skal vi spise litt her p hotellet og lade opp til turens lengste flytur, 13 timer og 15 min til London i morgen, fr en siste sving p to timer hjem. Totalt er det rundt 20 timers reise. Hmmm, deilig. Men snn bortsett fra det s var alle enige om at det hadde vrt en fin tur!!!!!


Fiskemarked, med levende skilpadder og frosker.


Et eller annet opptog gikk plutselig forbi.


p resaurant Aqua, med utsikt over Hong Kong skyline, veldig fint og veldig dyrt.


Nanna i shoppingmodus.


Star Ferry. Litt gr dag, men kul bttur. fergen tar 7 min over til Hong Kong Island, pris: 2 kroner.


P vei opp med opp sen med Peak Tram.


Noen steder er det dobbeltspor. To tramer kjrer opp og ned i skytteltrafikk.


Veldig bratt, ligner litt p tivoli, faktisk.

Litt flere bilder Auckland



Siste dagen i Auckland var egentlig bare en ventedag, en reisedag. Vi brukte tiden p dra p Kelly Tarlton Waterpark. Helt middels interessant.


Pingviner, nesten i bur.


Man ruller rundt i akvariet p et rullende bnd. Tror det egentlig er fiskene det pekes p, men s rullet vi bort til steinen.


Nanna med haier svmmende over hodet.


P Waterfront, vrt stamsted (dvs vi var der to ganger, stor meny, god mat og veldig hyggelig betjening).


Lunsj p brygga.

Vi er kulturelle i Auckland!


De to frste dagene her i Auckland ble vi egentlig litt lei av byen fr vi hadde begynt; det er litt vanskelig f ta p den. Selvom det er New Zealands strste by (1,2 mill innbyggere) virker det ikke helt snn, vi vandret rundt i sentrum og tittet i butikker og SVUSJ, s var vi ute av sentrum. Auckland er fire byer som er vokst sammen.

Men i gr fikk vi plutselig gjort det vi kom hit for gjre; vi mtte ssteren til Patipati fra Tuvalu, og hun kunne fortelle oss akkurat det vi trengte vite til reportasjen.Blide og fornyde,med skulderne igjen senket, dro vi p Auckland Museum, som var veldig fint. Vi ruslet gjennom byen (igrunnen er rusling i Nanna og Joruns sprkdrakt rask gange, p grensen til jogging) og skjnte liksom hvordan byen hang sammen. De vakre parkeneligger p rekke og radher.

i dag har vi tatt en bttur ut til Rangitoto Island, en vulkany med guidet traktortur rundt hele ya og en spasertur til toppen, 360 trappetrinn opp til 220 m.o.h. med utsikt inn mot byen. Veldig vakkert og spesielt.




Nanna og Jorun i traktor-tilhengeren. Det er 18 km hndlaget vei rundt p den vulkanske ya Rangitoto, laget av fanger fra Auckland fengsel fra 1922 til 1928.


For ca 600 r siden kunne Maoriene, som kom til New Zealand for ca 6000 r siden, se en y stige opp av havet. Rangitoto er den yngste ya i NZ og vulkanen var aktiv i 10 r. ya er fortsatt dekket av gammel lava.


Jorun poserer med litt lavastein.


P toppen, etter 360 trappetrinn opp. Utsikt inn mot sentrum.


Litt kald dag var det. P adre siden kunne vi se ned mot krateret fra vulkanen.


Sky Tower syns fra alle kanter. Vi bor rett ved, s vi finner alltid hjem.


Nanna blid p tur.


Ikke s verst fornyd hun Jorun, heller.


mange trapper, og helt feil avstand mellom dem for korte ben.


Steinen har enn ikke rukket bli jord. Vanskelig g p.


Bten ut. I brosjyren vr sto det "husk solfaktor!" Det slapp vi.


Egentlig var det en utrolig irriterende skoleklasse p bten. Jorun er kald og sur, men gjr som Nanna sier og smiler.


Auckland Museum.


Husker ikke heelt hva dette er, men tipper det er noe litt ekkelt og utrolig interessant.


En Maorisk bt i bakgrunnen. De kom seilende fra Srst- Asia for 5-6000 r siden. I fredsavtalen med britene fra 1840 er det noen uoverenstemmelser i oversettelsen, britisk suverenitet er blitt selvbestemmelse p maorisk.

Litt fra Auckland


Sky tower i Auckland...


Her spiste vi ogs middag p en restaurant kalt Orbit p ca 200 meters hyde..Pluss at restauranten roterte 360 grader mens vi satt der..


Sky tower..


Nanna gleder seg til forrett


Utsikten var helt utrolig fantastisk!


Sky tower igjen..


Jorun koser seg skikkelig..


P havna lrdag..


Utsikt mot havnen.. regn ute..


Jorun beundrer utsikten..

Mer bilder fra Tuvalu


Suva, hovedstaden p Fiji


Og Nanna er ogsgod nok


Fra grillfest hos Brendan, grillmesteren/kokken hadde blitt bitt av en hund dagen fr, derfor bandasjen. Legg merke til svetten p ryggen til Nanna, det var varmt nok der.


Helstekt gris sto p menyen, som alltid til en festlig anledning p Tuvalu, dvs et par ganger i uka. Det er jo nok av mat der...


Darren, Nanna og Dave.


Med utsikt over lagunen. Jorun str p en seawall som ikke har fungert s veldig godt. steinene skylles ut av blgene.


Jorun venter p at dataen p Filamona Lodge skal respondere, det gjorde den alt etter dagsform.


Liten, naken gutt koser seg i skyggen.


Tuvalus fengsel, to innsatte, tre satt p politistasjonen, for fengselet har ikke murer, s de kan i prinsippet komme og g som de vil.


Brendan og Nanna koser seg.


Sunset at the Pacific.


Roy tok noen bilder under vann da vi snorklet.


Masse koraller og fisk.


Roy, han er jo faktisk ekte Navy.


Tuvalu sett fra luften.


Nanna danser Fatele med en lokal pussycat. Og drar igang hele dansegulvet.



Endelig, litt grnnsaker!!


Jorun p bttur.


Nanna p bttur, endelig fikk vi brukt bikini, og bare det.




Bten til den australske regjeringen, kjpt inn for fritidsaktiviteter for gutta.

Bilder fra Tuvalu


Hverdagsliv p Tuvalu.


Borrowed pits: Under krigen gravde amerikanerne hull rundt omkring p ya for ha jord til rullebanen. Tuvalu er en atoll (som betyr en y p koraller), s hullene dekket seg aldri igjen. N er det sj (gjrme)vann i disse og rundt er det slumomrde
.

Hovedveien ble betalt og bygget da myndighetene solgte rettighetene til dot.tv.


Rullebanen som her er ganske tom for folk i forhold til hva som er vanlig..


Martha og btmannen som forurenset.

Jorun p Funafala. Klar for mangroveplanting!

Martha fra Nederland.

Nanna p bttur.

Funafala: her plantet vi mangrovetrr for beskytte kysten mot erosjon.


Skolebarna ankommer Funafala for plante.

P tur til Tepuka. Grilling i skogen!


Nanna bader hele tiden.

Martha fra Nederland, Dave fra Australia og to glade norske jenter.

Jorun poserer foran terminalbygningen til det som M vre verdens minste internasjonale flyplass (destinasjon: Suva to ganger i uka), Str forresten der flyet kommer inn..



Nanna poserer selvflgelig ogs..


Jorun og Brendan- her feirer vi Anzac-day med grilling og fest!


Ukas store begivenhet: flyet ankommer Funafuti!


Barna spiller og leker p rullebanen..


Utsikten mot Funafuti fra lagunen.



Vakkert p Tepuka..

Kiwiiiii

I gr hadde vi en lang lang reisedag: Tuvalu til Suva. Suva til Nadi, og Nadi til Auckland. Litt etter midnatt i natt var vi fremme her, og det kjennes veldig godt. Her har vi en leilighet med vaskemaskin og trketrommel, kjleskap, mikroblgeovn, tv og egen veranda. Utrolig lukus for oss som har bodd p Filamona moonlight lodge i en uke. Forlpig er det oppsummeringen av det vi har sett i Auckland hittil. Taxisjfren vr i natt var en dum fyr, som vi mistenker tok seg betalt litt mer enn hva man er ndt til. I tillegg stoppet han for fylle bensin mens vi satt p (Jorun ble sint og kommenterte dette, men han var ikke en ekte "kiwi", s vi tror ikke han skjnte mye av hva som ble sagt), og han mente at man i Norge ikkehar lov til ha store trn p grunn av kristendommen (fordi de har noe som heter Sky Tower her iAuckland). Den logikken skjnte vi ikke helt, s vi var ganske glade da han endelig slapp oss av p riktig hotell, og vi fikk oss en god natts svn. Vi laster opp noen bilder fra Tuvalu i lpet av dagen.

Jorun og Nanna

Tuvalu - the sinking paradise?

Soeppel er et stort problem her paa Tuvalu. I dag har vi gaatt en tur paa soeppelfyllinga og det er noe av det tristeste vi har sett. Siden soeppelet aldri forlater oeya, virker det som innbyggerne ikke bryr seg stort om hvor de kaster det ellers, det flyter over hele byen. Da sjoemannen som tok oss paa tur til Tepuka, hvor vi badet i krystallblaat hav og grillet poelser paa stranden, skulle rydde litt i baaten foer vi kjoerte tilbake, kastet han ganske enkelt brusboksene paa sjoen. Vi plukket dem stille og rolig opp igjen.

Soeppelet gjoer at rotter og mus har glade dager her. Mangelen paa ferskvann gjoer at kloakksystemet fungerer kun tidvis, og dusj er noe man maa vaere sparsom med. Ikke alle hundene har en eier, men de finner selskap i hverandre, parrer flittig og forsvarer flokken mot mennesker som er for naergaaende.

Groennsaker er mangelvare her. Etter salget av dot tv- domenet i 2002, fikk de penger til aa bygge vei her. Naa kjoerer alle rundt paa scooter, om de har et aerend eller ikke. Tuvalesere er jevnt over svaert overvektige. Selv om de er veldig vennlige, hender det du lurer om de ikke forsto hva du spurte om, ikke hoerte det eller bare ikke gidder aa svare.

Selv om sladderen gjerne gaar om kvinner som tar seg en oel, er de ellers glade i en fest. Eller bare glad i alkohol. Det konsumeres mye av det, og det er ikke uvanlig at folk er ganske saa fulle uansett ukedag eller tid paa dagen. Da vi badet fra bryggen soendag, fikk vi selskap av et par gutter som valgte aa bade i t-skjorta, de ogsaa, men de beholdt ogsaa olabuksene paa.

Blaatt, klart hav, groenne palmer, men i vannkanten, hvor det pleide aa vaere en strand, flyter soeppelet.

Palangi!!!

Ikke alltid like morsomt aa vaere en attraksjon i seg selv. Etter en lang og strevsom dag (har faktisk gaatt i hele dag, i utrolig varme) skulle vi ta et bad fra bryggen paa lagunesiden av oeya. Det var stille og vi hadde hele bryggen for oss selv. Saa sykler en ung gutt forbi paa veien innenfor og i loepet av 3 minutter stroemmet de paa, barna. Naa skulle de ogsaa bade, sykle rundt oss eller bare staa aa henge ca 50 cm fra der vi laa. Vi telte 4, 5, 12 stykker var de i loepet av faa minutter!!! Saa da vi syns det var nok og ruslet hjem (til vaar rottelodge), fulgte de ganske enkelt etter, men stoppet utenfor.

Naa har vi tatt en deilig dusj, dvs fylt vannflasken fra boetta i dusjen og helt over oss. Det er en moeysommelig prosess, tar litt tid aa bli ren ved hjelp av en halvlitersflaske. Men naa er vi det de neste fem-ti minuttene.

I dag har vi intervjuet presten. Han fortalte masse interessant som vi kan bruke i reportasjen vaar.

Vi har ogsaa intervjuet en fra organisasjonen Tuvalu Overview, og han sitter ogsaa i miljoegruppen i bystyret. Veldig interessent! Og hadde vi laget TV og ikke avis, ville vi spurt litt mer om barna hans, for da maatte han trekke pusten dypt og gni seg litt i ansiktet. Vi moette ogsaa sjaafoeren i finansdepartementet. Han skal snart flytte tilbake til Funafala, hvor vi plantet mangrover, og leve som fisker igjen.

Naa skal vi se om de har noe mat paa oeya her. Det har de jo masse av, men ikke helt etter vaar smak. Det blir vel noe fried fish, fried chicken eller fried cassava.

Nama & Jo

Talofa Tuvalu!!

Talofa betyr Hei paa tuvalesisk, og det sier man til alle her hele tiden. Folk er veldig hyggelige og hjelpsomme her, og det er sant som vi hoerte foer vi dro at det er ikke noe stress aa komme i kontakt med folk, du ser dem naar de kjoerer rundt paa scooterne sine, moeter dem paa gata eller paa puben i lodgen hvor vi bor. Vannet er helt turkis, krystallklart.

En dag som vi laa paa stranden, det som er igjen av den ved lavvann, var det noen gutter som lekte i vannet. Som to av de faa hvite her tiltrakk vi oss deres oppmerksomhet. De lo og kalte oss "Plangi!" som betyr utlending. Da de spurte hva vi het fikk de et nytt latteranfall. Nanna, fikk vi vite senere, betyr kvinnens private deler paa tuvalesisk. Saa Nanna heter naa Nama. Og siden Jorun er vanskelig aa uttale og av en eller annen grunn ofte laater som Urin, heter Jorun Jo. Strandguttene spurte ogsaa "Which Island you from?" Det tok litt tid foer vi skjoente spoersmaalet, Jorun trodde det var et testspoersmaal om vi liksom visste hvilken oey vi var paa og svarte, som rett er, "Funafuti". Men det var ikke det de mente, de lurte oppriktig paa hvor vi var fra, og alle er jo fra forskjellige oeyer, saa vi er fra oeya Norway..

Alt foregaar i et rolig tempo her, i Tuvalu-time. Vi blir invitert paa grillfest, til manapa, med ut paa nattklubb, hjem til folk, alle er gjestfrie og glad i aa slaa av en prat. Og det er ikke akkurat noe mangel paa mat, til sammenkomstene i manepaene griller de en hel gris, det er en overflod. Solnedgangen over lagunen er blant de vakreste som finnes.

Mer nytt foelger snart!!

Nama and Jo
Les mer i arkivet Mai 2010 April 2010 Mars 2010
hits